Hva betyr runene i Hagia Sofia? Tolkningen bak vikinggraffitien

Runene i Hagia Sofia leses av forskere som et mannsnavn, Halvdan, etterfulgt av en rekke tegn som er så slitt at resten bare kan tolkes ut fra hvordan nordiske runeinnskrifter pleier å være bygd opp — derfor gjengis innskriften ofte som «Halvdan risset disse runene». Navnet er det sikre. Resten av setningen er en kvalifisert rekonstruksjon, ikke en lesning.

Det er verdt å vite før du står foran marmoren i galleriet. Du ser ikke en hel setning; du ser et navn og spor av noe mer, og det er forskernes kunnskap om andre innskrifter som fyller ut resten.

Hva som faktisk står

Den lesbare delen er en rekke runer som gir lydene h-a-l-f-t-a-n. Det tilsvarer det norrøne navnet Hálfdan, på moderne norsk Halvdan. Navnet var vanlig i Norden i vikingtiden og finnes både i sagaene og på runesteiner.

Stavemåten med t i stedet for d er ikke en feil. Runealfabetet som ble brukt i vikingtiden, hadde ikke egne tegn for alle lyder, og samme rune kunne stå for både t og d.

Runealfabetet bak innskriften

Innskriften er skrevet med den yngre futharken, runerekken med 16 tegn som var i bruk i Skandinavia i vikingtiden. Den eldre futharken hadde 24 tegn, men ble forenklet, slik at hver rune fikk flere lydverdier.

Det gjør tolkning vanskeligere. En rekke runer kan leses på flere måter, og når noen av tegnene er borte, øker usikkerheten. Runologer arbeider derfor med sannsynligheter: hvilken lesning passer best med de tegnene som er igjen, og med det vi vet om språket?

Resten av rekken og formelen

Etter navnet følger tegn som er delvis utvisket. Tusenvis av nordiske runeinnskrifter følger faste formler, og en av de vanligste er «NN risset disse runene». Derfor er det denne formelen som brukes til å fylle ut resten.

Det er en rimelig antakelse, men det er en antakelse. Innskriften kan også ha inneholdt noe annet — et farsnavn, et stedsnavn eller et kort utsagn. Med de tegnene som er bevart, kan ingen si det sikkert.

Hvorfor dette er en tolkning, ikke et faktum

Når du leser at graffitien «betyr» noe bestemt, er det verdt å skille mellom tre nivåer: at innskriften er nordisk og skrevet med runer, er godt etablert. At den inneholder navnet Halvdan, er bredt anerkjent. Hva resten sier, er en tolkning basert på mønster.

Reiseguider og nettsider forkorter ofte dette til én sikker setning. Det er ikke feil, men det er forenklet. Den ærlige versjonen er mer interessant: et navn vi kan lese, og en setning vi bare kan gjette oss til.

Hvem Halvdan kan ha vært

Vi vet ikke hvem han var. Det mest nærliggende er at han var en av nordboerne i den bysantinske keiserens tjeneste, i Væringgarden, eller en kjøpmann eller reisende som oppholdt seg i Miklagard, som nordboerne kalte Konstantinopel.

Galleriene i Hagia Sofia var et sted der vakter og følge kunne stå lenge under lange gudstjenester. Et navn risset i rekkverket passer med en som hadde tid og en kniv. Mer enn det vet vi ikke, og alle historier om ham utover dette er dikt.

Når innskriften ble laget

Innskriften kan ikke dateres nøyaktig. Runeformen og den historiske sammenhengen peker mot vikingtiden, da nordboere var til stede i Konstantinopel, men et presist år eller tiår finnes ikke.

Ser du en side som oppgir et bestemt år, er det verdt å spørre hva det bygger på. Det sikre er perioden og sammenhengen, ikke datoen.

Andre nordiske spor fra Bysants

Halvdan er ikke alene. Pireus-løven, en marmorløve som en gang sto i havnen ved Athen og nå står ved Arsenalet i Venezia, har runeriss som er tolket som nordiske. I Sverige finnes de såkalte Greklandsteinene, runesteiner som minnes menn som reiste til eller døde i «Grikkland», som var nordboernes navn på Det bysantinske riket.

Sammen viser de at reisene mot Miklagard var en del av vikingtidens virkelighet, ikke bare sagastoff. Halvdan i Hagia Sofia er et av de få sporene som står på selve stedet.

Lesningen nivå for nivå

Element	Lesning	Hvor sikker
Skriftsystem	Yngre futhark, nordiske runer	Godt etablert
Første del	Navnet Halvdan (Hálfdan)	Bredt anerkjent
Resten av rekken	«risset disse runene» etter vanlig formel	Rekonstruksjon
Hvem han var	Ukjent, trolig nordbo i byen	Ikke kjent
Datering	Vikingtiden	Periode, ikke år

Å se den selv

Innskriften sitter på marmorbrystningen i det øvre galleriet, og tilgangen avhenger av besøksruten i moskeen. Hvor du leter, og hvordan du ser den, står i guiden om hvor du finner vikinggraffitien. Hva besøket koster og hva som er gratis, går vi gjennom i guiden om billetter til Hagia Sofia.

Stå stille en stund og la øynene venne seg til marmoren. De grunne rissene blir tydeligere når lyset faller skrått, og det er lettere å skille runene fra den øvrige graffitien når du vet hvilke former du leter etter. Rør ikke steinen; dette er et bønnested.

Telefonen som oppslagsverk

Ta gjerne med et bilde av runerekken med forklaring på telefonen, så kan du sammenligne tegnene med det du ser, og slå opp yngre futhark mens du står der. Tyrkia ligger utenfor EØS-roamingen hos norske operatører, så sjekk ditt eget abonnement før du reiser. Med Turkey eSIM-appen installerer du eSIM-en hjemme over Wi-Fi før avreise, slik at ingenting må gjøres ved ankomst — ingen QR-kode å lete etter, ingen butikk og ingen passregistrering. Fremgangsmåten står i installasjonsveiledningene, og pakkene ligger på prissiden.